Rekrystallisering
 

Rekrystallisering er et uttrykk som har dukket opp i fagområdet for polering av marmor. Det beskrive en prosess som blir brukt for å vedlikeholde glansen i marmorflater. Rekrystallisering kan også beskrives som "forglassing" og blir uriktig kalt "marmorpolering". Prosessen ble tatt i bruk på 1970 tallet og den har skapt en del uenighet mellom ekspertene. Før vi diskuterer hva som er rett og galt, skal vi se hva prosessen går ut på.

Ved rekrystallisering sprayes en kjemisk væke på marmorgulvet. Denne væsken  blir gnidd (polert) over gulvet ved hjelp av en standard gulvpoleringsmaskin påmontert puter av stålull. Når stålullen arbeider mot steinflaten utvikles det varme. Den kjemiske væsken reagerer med marmoren og det dannes en ny forbindelse på overflaten av steinen.

Dette høres enkelt ut, så hvorfor all uenigheten?

• De som er for prosessen hevder at den forbindelsen som dannes, beskytter overflaten av steinen, tilfører glans og kan til og med gjøre steinen hardere og derved øke slitestyrken.
   
• Motstandere av prosessen hevder at forbindelsen som blir dannet hindrer steinen å "puste", fanger fuktighet inne i steinen og får steinen til å råtne.

Både tilhengere og motstandere har lagt frem overbevisende argumenter, men til nå er det ikke kommet til noen enighet om hva som er best. Hvis du går inn for rekrystallisering er det meget viktig at behandlingen blir utført av en erfaren håndverker som er godt kjent med teknikken som skal brukes.

Rekrystallisering brukes kun på marmor og kalkstein og må ikke brukes på granitt, skifer og sandstein.
 

Tilbake til Steinbehandling og vedlikehold