Bryting og foredling av marmor i Fauske.

Marmor i Nordland
Den Ankerske Marmorforetning
Linker, kart m.m.
Bilder

Marmor har hatt stor betydning for tettstedet Fauske og er fremdeles en viktig næring.
Første gang disse mineralene ble beskrevet er fra tiden da Fredrik den femte regjerte over Danmark og Norge. I boken Norsk Marmor fra 1897, skriver forfatteren J.H.L. Vogt:

"I 1765 (året før Fredrik den femtes død) reiste efter kongens forordning en student ved navn Theodor Ziegler gjennem Nordlandene for at opsøge mineraler. Han fandt og på Fauskeidet hele bergstrækningen mellem Tortenli og Tveraa fuld af ordinær marmor; især ved det sidste sted et lidet stykke saa fin og hvid marmor, som man faar fra Italien."

Fra Fauske, inne i Skjerstadfjorden og nordover til fjorden Sørfolda, går det et 15 km langt, lavt eid, Fauskeeide. Langs vestsiden av Fauskeeidet ligger den viktigste marmorforekomsten i Norge. Forekomsten består av kalkspatmarmor og dolomittmarmor i vekslende lag. Det første bruddene i Løgavlen, ble åpnet i 1884 og noen av disse bruddene har drift også i dag. 
I Løgavlen er det også et stort dolomittbrudd der det blir tatt ut dolomitt til knusing og oppmaling. Dolomitten brukes industrielt til fyllstoffer i blant annet maling, som råstoff til magnesiumsproduksjon og annet.

Et annet område hvor det drives marmor i Fauske, er Leivset, ca 5 km sør for Fauske sentrum. Koloritt er navnet på en glimmerholdig kalkspatmarmor som brytes her. Steinen består av vekslende , 2-10 cm tykke lag av røde, gule, grønne, svarte og hvite felt. Innslaget av glimmer gir steinen et vakkert glitrende preg.