Den Ankerske Marmorforetning

Christian A. Anker ble født i 1840 på Rød i Halden. Han ble en betydelig foregangsmann i norsk industri, særlig i norsk tremasseindustri. Chr. Anker var en usedvanlig dyktig mann med stor virketrang. I begynnelsen av 1880-årene begynte han å interessere seg for steinindustri og kjøpte marmorforekomster i Fauske og andre steder i landet, bl.a. i Ofoten, i Porsgrunn og på Hadeland. Han grunnla selskapet Den Ankerske Marmorforretning som hadde til formål å utvinne og foredle norsk marmor.

Chr. Anker bygget i 1886 et stort marmorsliperi på Isebakke ved Iddefjorden, 5 km vest for Halden. Bygningen ble murt opp av teglstein og plassert så nær sjøen som mulig, slik at det var enkelt å få de tunge marmorblokkene fram til arbeidsstedet. Samtidig ble det bygd en solid brygge for båter som kom fra Fauske med marmorblokker. Montering av maskinene begynte høsten 1887. Viktigst var de store rammesagene og slipe- og polermaskinene.

De viktigste artiklene var plater, søyler, profiler og ornamenter. Der meste av produktene ble eksport, særlig til Sverige, England og Nederland. Men det ble også levers fasadeplater til mange nybygg i Kristiania. 
Chr. Anker var en meget
kunstinteressert mann. Han satte derfor opp et billedhoggerverksted hvor østerdølen Uthuslien laget flere byster, blant annet av Ninni Rill Anker, Peder Anker og Fridtiof Nansen.

Etter hvert slo mange arbeidere seg ned på Isebakke, liver der ble et lite samfunn. Anker bygde to boligbrakker. Den største inneholdt 11-12 leiligheter med ett rom og kjøkken. Et lite møtelokale og danseplass ble det også.  Da virksomheten var på det største, arbeidet opptil 100 mann ved bedriften. I flere år ble det arbeidet både dag- og nattskift, hvert skift på 12 timer.

Oppbyggingen av marmorindustrien på Fauske foregikk fra ca. 1884 til til langt ut i neste århundre. På det meste arbeidet 150 mennesker med marmor i Fauske. Nest etter gruveindustrien i Sulitjelma var nok Ankerske den viktigste industriarbeidsplassen i Fauske Kommune på denne tiden.

Ankerske på Fauske utviklet seg fra å være et enkelt brudd til en større industribedrift som etter hvert også foredlet sine produkter. Bedriften hadde mange steinbrudd og steinrettigheter i Nordland, Trøndelag, på Vestlandet og Østlandet. Det ble investert mye penger i nytt og moderne utstyr. 
I 1891 ble det tatt i bruk belgiske
"tausagemaskiner". Det var sageanlegg med sagline av stål som sammen med hard sand saget steinblokkene ut av fjellet. 
I 1895 ble det kjøpt inn amerikanske
"meiselhugmaskiner" (kan sammenlignes med dagens borebjelker) til dele opp blokker med. På samme tid ble det ble bygget en jernbanelinje fra Løgavlen og kaien ved havet (ca. 4 km). Jernbanevognene ble trukket av hester og banen ble benyttet til å frakte blokker som skulle lastes i båter for å sendes til foredlingsanlegget på Isebakke og senere også til Danmark. 
I 1896  ble det installert lys i bruddene på Fauske og en dampkran ble satt opp på kaien. Det fortelles at bedriften var så moderne at det kom folk fra Italia og andre land for å lære nye driftsteknikker.

I 1895 etablerte Den Ankerske Marmorforretning seg sammen med Landmannsbanken i København. Selskapet overtok sliperiet og bruddene i Fauske. Virksomheten på Isebakke fortsatte noen år, men eksporten gikk ned og det samme gjorde også salget i Kristiania. Driften måtte rasjonaliseres. Den groveste delen av foredlingen skulle gjøres i Fauske, mens finarbeidet skulle foregå i Danmark. I 1905 ble mesteparten av anlegget på Isebakke revet, sa og si stein for stein ble fabrikkbygningen tatt ned og sendt til Fauske og for å bli bygd opp igjen der. Maskinene ble demontert, noen ble sendt til Fauske og til Danmark.

Nå ble det også levert ferdigvarer fra Fauske. I sageriet sto 6-8 sager på rad. I hver sag kunne det være opp til 50 blader med ca. 25 mm mellomrom.  Marmorblokker ble saget opp til plater som ble slipt og polert og deretter skåret opp i forskjellig format. De viktigste produktene var fasadeplater som ble montert på bygninger. I en periode hadde bedriften i Fauske 3-4 mann som reiste rundt i hele landet og monterte marmorplater. En del fasadeplater ble også eksportert. 
Gravmonumenter ble hugget til for hånd og omkring 1900 var 8 kvinner i arbeid med å meisle inskripsjoner og gravskrifter.
I 1920-årene var servantplater en stor eksportartikkel og det fortelles at det i en periode ble sendt 150 servantplater i uken bare til England.

Ankerske ble helt frem til 1965 styrt fra hovedkontoret i København. Driften varierte nok en hel del i takt med blant annet moter, 1. og 2.  verdenskriger og andre forhold. Stein fra Fauske ble gjennom hele perioden bearbeidet og solgt både til inn- og utland. Store mengder fauskemarmor ble blant annet benyttet da de skulle bygge Oslo Rådhus og sarkofagen til Kong Håkon VII er laget av hvit Furuli fra Fauske. Også i FN hovedkvarteret i New York er det brukt marmor fra Fauske.

I 1965 ble Ankerske solgt til gruveselskapet Bjørkåsen i Ballangen som kort tid etter solgte bedriften videre til Norwegian Talc fra Bergen. Disse selskapene var ute etter å sikre seg de store kalksteinsrettighetene til Ankerske. Marmor var ikke noe viktig satsingsområde og det ble derfor ikke kjøpt nytt utstyr til modernisering av marmordriften. Marmorbruddet i Løgavlen ble solgt til familien Schjetne fra Oslo i 1980. Nye maskiner, hjullasterer og borerigger ble anskaffet og nye bygninger ble satt opp både på fabrikken og i bruddet.

Bedriften gikk nå inn i en ny god periode med stor etterspørsel og  god inntjening. Det var spesielt eksporten av  Norwegian Rose som var stor. I 1995 fikk fabrikken på Fauske ordre på ca 13000 m2 gulvflis til den nye flyplassen på Gardermoen, en stor ordre med høye krav til kvalitetsikring og kort leveringstid. Oppdraget ble utført uten problemer.

Sommeren 1999 solgte eierne av Ankerske A/S fabrikkanlegget ved Fauskevika til de ansatte på fabrikken som kalte bedriften Ankerske Naturstein AS

Selskapet heter i dag Norwegian Rose as, eid av NORBLOCK AS